Hver lørdager tilbringer vi på en kafe ved Dr. Sun Yat-sen’s Mausoleum som drives av YMCA. Der har vi kinesisktimer. Som regel pleier vi å ha noen timer før vi spiser lunsj. Etterpå spiller vi litt kort før vi fortsetter med kinesisken.
For noen uker siden bestemte noen av de ansatte ved kafeen seg for å lære meg, Henriette og kinesisklæreren vår kinesisk sjakk. Det var mye kjekkere enn vanlig sjakk, men også mye vanskeligere. Vi ble kanskje litt forvirra over reglene. Og da kommer det noen utsagn som: «What was happening, what in all the world was the rules?» -Henriette
Lørdagen etter fikk vi to nye kinesisklærere. Etter flere regndager var det endelig blitt sol og nydelig vær. Dette måtte vi jo utnytte. Derfor bestemte vi oss for å være litt turister, og brukte lunsjpausen på å gå opp til Dr. Sun Yat-sen’s Mausoleum. Utsikten var nydelig selv om at vi ikke fikk sett så langt på grunn av skodda som lå over byen. Våre fysiske ferdigheter ble nok litt mistolket etter 600 trappetrinn. Dette førte til at vi nå på fredag skal på tur til det høyeste fjellet i Nanjing.
I går (lørdag) brukte vi dagen på en charity walk i stede for på kafeen. Charity walken’en gikk av stabelen der youth olympic games foregikk i 2014. I og med at vi ikke er helt flytende i kinesisk enda, fikk vi litt lettere arbeid. Vi og to finske jenter (som også jobber som voluntører for amity) ble satt ved enden av løypa for barn og familier. Der skulle vi leke med barna som kom i mål.
Etter charity walk’en tok vi turen til sentrum. Der var vi på en forestilling der forskjellige YMCA-grupper fremførte musikk, dans og sang. Noen av gruppene bestod av mennesker med psykiske og fysiske utfordringer. Det var virkelig en opplevelse å få se tradisjonell kinesisk sang og dans.
180 dager i nanjing 